Monthly Archives: mars 2012

Trekkspilldronningens sønn

SOLKONGEN: Mats sitter på et svaberg på Herføl og speider over mot konkurranseøyen, Søndre Sandøy.

Han ble unnfanget til tonene av trekkspillmusikk og født med en kronisk rak ryggrad. I sommer vil Mats bli mesternes mester.

Vi treffer meglersønnen i hans ferieparadis, Herføl på Hvaler. Mens han spaserer over svabergene iført røde bukser, seilsko og hvit jakke fra Helly Hansen høres skrål fra Herføl marina i det fjerne.

Mats bøyer seg ned, plukker opp en strandnellik og ser utover Herfølsundet mens han smiler.

– Jeg har vært heldig. Med en eiendomsmegler til far og en trekkspilldronning til mor, har jeg fått det beste fra to verdener, sier den nybakte faren.

Skjebnen ville ha det til at han også selv endte opp som megler. Eplet faller som sagt ikke langt fra stammen. Selv når stammen er på nesten to meter.

Men når Mats står på startstreken i Mesternes Mester i august, har han glemt alt som heter eierskifteforsikring, boligsalgsrapport og klagerett.

– Jeg går alltid 100 prosent inn for det jeg gjør. Det er en av mine mange styrker, slår han fast.

Vi hopper noen år tilbake i tid. Der ligger nemlig en av årsakene til at Mats trolig er en klar favoritt i bordtennisøvelsen

– Mats vokste opp med bordtennisbord i kjelleren. Rikmannssønnen fra Tosterød må jo vinne den konkurransen, sier barndomskamerat og Mesternes Mester-motstander Martin.

Martin, som faktisk er i slekt med Mats, husker godt bursdagsfeiringer hjemme hos familien til Mats på 90-tallet.

– Pappa Jan fyrte opp og dro med hele guttegjengen ut til presisjonsskyting i hagen. Tror det var med AG3. Alle kidsa fikk skyte på blink og det var snacks til vinneren. I pausa spilte Bente trekkspill. Mats var kjapp på avtrekkeren allerede da og Jan G. gliste godt da sønnen traff blink, sier Martin.

På gressbanen på Tosterød er det stille som grava når mesternesmester.wordpress.com er på befaring en varm mars-dag. Men de brune gresstråene forteller stille historien om en lang, tynn, stakan som alltid bidro med godt humør og kloke pasninger.

Det husker også Martin godt.

– Han var alltid rak i ryggen når han tok et raid og så meget selvsikker ut med ball. Men bare vi gikk litt i kroppen, så ble han forvirret, mimrer Martin.

Mats selv har en litt annen versjon av historien.

– Hø. Jeg var nok ikke den eneste som skvatt unna når Martin gikk inn i duellene. Ikke så rart når han alltid går inn med armer og ben først og er mer klåfingra i duellspillet enn Charter-Svein med to i promille, sier meglersønnen før han kaster strandnelliken ut på havet ser lengselsfullt over mot konkurranseøya Søndre Sandøy tvers overfor sundet og gjør et timetersbyks over svaberget ved hjelp av to lange skritt.